En annen hemmelighet

Bildet er av mor og lillesøsteren min og meg på tur, en gang. Det er helt sikkert far som har tatt bildet. Dere kan se at mor visste å kle seg. Jeg er sikkert litt lei meg fordi mor hadde prøvd å få meg til å si "ripsbærbusker og andre buskevekster" veldig fort.

Jeg er egentlig ganske gammel. Det er en hemmelighet. Ikke si det til noen, og i hvertfall ikke til de voksne jentene, for da vil de snakke sånn overbærende til meg. Jeg har for eksempel aldri gått i caps. Og, faktisk, var jeg barn da melkekartongen kom. Før den kom ble melk solgt på flasker. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, nøyaktig, for det er jo ganske lenge siden, men jeg var langt fra blitt tenåring, og jeg husker det var litt spesielt. Og jeg gikk på Krigsskolen da lett-melken kom. Før det, drakk vi helmelk, til frokost, formiddagsmat og kvelds. Juice var helt uvanlig. Da jeg var lite barn, pleide vi å få et lite glass appelsinjuice til frokosten på søndagene. Mor laget juicen ved å tilføre vann til dypfryst appelsinjuicekonsentrat som hun kjøpte i butikken. Og jeg var lite barn da fjernsynet kom. Vi var ganske sent ute med å få fjernsyn i familien vår. Men da far kjøpte ett fikk vi satt det inn i et fint gammelt skap med utskjæringer, sånn at den ble et møbel. Og jeg var 14 år gammel da Hobby sjokoladen kom. Tenk. Og vi hadde treski. De måtte tjærebrennes for at de ikke skulle klabbe, og når tjæra ble slitt ned, og det var klabbeføre, så brukte vi parafinvoks eller den lyseste grønnswix'en (skismurning) for å prøve å få bort klabbene.

"Antikvarisk" vil de unge damene tenke om slikt. Så dere må si til dem at jeg i hvert fall er lekelysten. For, jeg er ikke så dum. Og, jeg kan klatre i trær.