Til løveungen


TIL LØVEUNGEN

Inni skygger av fjell, der hvor drømmer vil gro,
løveunger er frie, ved håp og ved tro,
der de leker og løper, og synger og ler.
Der i hjertet av skogen en vakkert seg ter.

Med Guds styrke i hjertet og glede så ren,
vi er tolker, og vise vi er hver og en.
Om som sammen vi er, og som par,
mor og far gir en nettopp et far.

Vær og vind vil oss kue. Vi står alltid fast.
Hver og en vet at dumt gir en ei seg i kast.
Ingen er helt alene, vi tenker om oss
at ved fryden kan vi mot alt mulig rart sloss.

Se på løven av Norge, hvor morsom den er.
Den har tunge som slange, og bakoverknær.
Vær du selv, lille løve, som målet ditt gir.
Vi ved deg vil se hva vi har håp om at blir.

Så syng vakkert, du lille, med stemme så klar.
En ung løve er framtiden liten og rar.
Og velg bort hva som er ikke annet enn støy.
En norsk løve er bilde på å ha det gøy.
Av