Kjærlighet må til, ikke sant. Det er fornuftig å være kjærlig, og å vise kjærlighet. En får det godt med seg selv, en vokser på det, og blir bare mer og mer morsom, og det er helt sikkert, at bare den som er kjærlig kommer til himmelen. Jesus ga en lignelse, en gang, om det å være kjærlig. Han sa det at vi gjerne er som trær som gir frukt. Og treet er godt om frukten er god, og treet er dårlig om frukten er dårlig. For, et dårlig tre kan jo ikke gi frukt som er god, ikke sant. Et tre skal kjennes på frukten, sa Jesus. Så, for å vise kjærlighet, må en være kjærlig. Og en kjenner hverandre som kjærlige ved det at en gir hverandre god frukt. Det er et veldig klart og forståelig bilde. Vi som liker å tulle, litt, kan jo si at blåbærlyng er veldig kjærlig, det også. For, bærene er jo kjempegode. Og alt blåbærlyng er jo likedan, nesten. Selv om ingen busk er lik en annen. Så, de går godt sammen. Og står veldig tett sammen. Men jordbær er jo søtere, da.
Bildet er av min far sammen med min søster og meg. Far tok oss med på turer hele tiden. Og vi gikk i høyden, og tente bål, og fant fram. Og min far sa at den som vil være med på leken, får også smake steken. I gamle dager sa de "steken" i stedet for "steiken", og min far var fra en fin familie, så steken var middag han visste hva var. Og så er det jo sånn, ikke sant, at om en gjør noe dumt, så sier vi gjerne at en brenner seg. Det ordet var veldig god frukt.
En annen ting min far gjerne sa, var at "det er ingen ting som heter dårlig vær. Der er bare dårlige klær." Det ordet er litt morsomt. For, vi kan tenke på været, som når det er kuldegrader, for eksempel, og vind og snø, og tenke at, det ordet er jo sant. Men substantivet "vær" og verbet "være" er jo, på Norsk, egentlig det samme. Og, da blir ordet "det er ingenting som heter dårlig vær" litt morsomt, ikke sant. For, vi sier gjerne, at "klær skaper mannen".